Da vs. når

Det er ikke alltid like lett å vite når man skal bruke ”når”, og når man skal bruke ”da”. Imidlertid finnes det noen enkle regler som gjør det om ikke akkurat superlett, så i hvert fall lettere.

Hovedregel
Hver gang når
Den gang da 

Med andre ord brukes "når" om ting som skjer mer enn én gang. For eksempel:
- Når vi drar til fjells står vi på ski

"Da" brukes om ting som har skjedd bare én gang, eller hvor man fokuserer på én spesifikk handling. For eksempel:
- Da vi dro til fjells sist sto vi på ski

Det kan altså godt skje flere ganger, poenget er om man snakker om handlingen på generelt grunnlag eller trekker frem én av dem. For å illustrere forskjellen:
- Når vi drar til fjells (vanligvis, hver gang) står vi på ski, men sist gang var det ikke snø, så da (den spesifikke gangen) ble vi værende inne.

Denne hovedregelen er det som blir lært videre på skoler, og mange lærere vil si at dette ikke bare er en hovedregelen, men den eneste regelen.

Det er feil.

Regel nummer to

Det er nemlig slik at "da" er begrenset med henhold til tempus (tid). Det vil si at den ikke kan forekomme i alle tider. "Da" er nemlig en fortidsmarkør, og kan kun brukes i fortid. I denne betydningen, vel å merke. Man kan med andre ord ikke si:
- Da jeg skal til fjells, skal jeg stå på ski. Dette får det til å virke som om "da" er brukt i betydningen "fordi."
I denne setningen må man derfor si:
- Når jeg skal til fjells, skal jeg stå på ski.

Videre bør man ikke bruke "når" i fortid hvis man vil skrive heeeeelt riktig norsk. Derom strides riktignok de lærde, men stort sett er det lurt å være på den sikre siden. Man må altså skrive:
- Da jeg var på fjellet sist, gikk jeg på ski.
Setningen:
- Når jeg var på fjellet sist, gikk jeg på ski
er ikke fullstendig skivebom, spesielt siden den blir stadig mer vanlig, men bør altså styres unna for sikkerhets skyld.

Grunnen til at "når" ikke brukes i fortid er at hvis man fokuserer på fortiden vil det alltid være spesifikke hendelser man snakker om, fordi de allerede har skjedd. Det er bare at det er en samling spesifikke hendelser i stedet for én enkelt spesifikk hendelse. Det høres ut som det samme som en generell handling, men språk er finurlige greier, og det er altså ikke helt det samme. Generelle handlinger, eller ting som hender flere ganger, er ofte i presens fordi de godt kan komme til å skje flere ganger.

Unntak

Det finnes sjelden en regel uten et unntak. Det finnes konstruksjoner som

- Når jeg skal på fjellet, da skal jeg stå på ski.

"Da" blir brukt til å gjøre hendelsen mer spesifikk, til å presisere at det er en bestemt gang vi snakker om. Det er imidlertid viktig å legge merke til at "da" ikke kommer i begynnelsen av setningen. Der må det nemlig være "når." "Da" brukes spesielt i litt lengre setninger hvor leddet etter "når" er veldig langt, for å trekke fokuset tilbake til tidspunktet. "På den tiden/i det tilfellet jeg nettopp har presisert, da..." 

 

I tilsvarende, litt kortere setninger er det ikke like naturlig å sette inn "da" her. Setningen over er litt i grenseland. Etter min oppfatning er det mer naturlig å si "når jeg skal på fjellet skal jeg stå på ski," fordi leddet mellom "når" og "skal" er kort nok til at man ikke mister oversikt. Generelt sett virker også disse konstruksjonene litt mer "barnslige" enn de uten innskutt "da."